Historien om Andorra

Selv om man vet lite om Andorras historie før de tidligste bevarte nedtegnelsene på 800-tallet kjenner man til at regionen har vært en del av romernes enorme rike. Da Romerriket falt ble regionen en slags inngangsport for stammefolk fra nord. Disse benyttet de nærliggende fjellpassene til å bevege seg fra de romerske provinsene omkring Gallia til provinsene rundt Iberia.

Charlemagnes sønnesønn overrakte senere Andorra som gave til biskopen av Seu d’Urgell, i 1133. Siden fulgte mange tiår med kamper mellom kirken og lokale grever for å oppnå frigjøring og eierskap over landet. Andorra har en rik arkitekturhistorie fra denne tiden, med mange vakre kirker, fort og broer i romansk stil.

I 1278 ble en traktat signert av erkebiskop Pere d’Urg av Urgell og Grev Roger Bernant den tredje av Foix. Resultatet av denne traktaten ble fyrstedømmet Andorra, og styret av dette ble delt mellom de to som samfyrster.

Tittelen samfyrste av Andorra gikk gjennom en del endringer og skiftet dessuten hyppig eiere opp gjennom årene. Særlig gjaldt dette den franske siden av grensen. Henrik II av Foix ble etter hvert til Henrik IV av Frankrike, og tittelen gikk dermed fra greve til konge av Frankrike. Kong Ludvig den XIII krevde etter hvert rettighet til å kalle Andorra en del av Frankrike.

Consell General anses for å være et av de eldste parlamentene som eksisterer i Europa. Man anslår at det går tilbake til landsrådet Consell de la Terra, som ble opprettet i 1419. Det var landets mektigste familier som valgte rådets medlemmer. Parlamentet er i dag åpent for publikumsbesøk.

I forbindelse med revolusjonen i 1793 ble det franske monarkiet styrtet, og kongedømmet ble altså avskaffet. Også fellesstyret i Andorra ble påvirket av revolusjonen, og i de neste 15 årene stod Andorra uten beskyttelse fra den franske regjeringen. Spanske herskere truet med å benytte seg av muligheten til å ta over Andorra og gjøre landet til en underordnet region av Spania.

Da Napoleon Bonaparte ble keiser av Frankrike i 1806 ble den franske regjeringens styre over Andorra gjenopprettet. I tillegg kom det krav om rettigheter som kunne sikre trygghet og stabilitet for befolkningen i regionen. Da det i 1870 ble innført republikk i Frankrike fikk landet overherredømme over Andorra.

Fra 1914 til 1918 herjet den første verdenskrigen på det europeiske kontinentet. Selv om Andorra var en liten, ganske isolert stat høyt i fjellene, var ikke landet uberørt av krigen. Uten å ha egne militære styrker erklærte de krig mot Tyskland. Det utspilte seg riktignok ingen kamper i landet.

Under Den spanske borgerkrigen fra 1936-1940 var den spanske garnisonen utplassert i Andorra, for å sørge for at borgerkrigen ikke spredte seg til dette området.

Andorra gikk ikke helt under radaren under andre verdenskrig, selvom de erklærte seg som nøytrale. Landet ble brukt som en smuglerrute mellom Frankrike og Spania slik at det kunne fraktes forsyninger, våpen og annet materiell.

Andorra erklærte offisiell fred med Tyskland i 1958 etter at de som land ble utelatt fra Versailles-traktaten. Konflikten mellom disse landene hadde blitt forlenget mellom dem grunnet mangelen på en fredsavtale.

I mai 1993 ble Andorra offisielt et parlamentarisk demokrati da det ble godkjent en ny grunnlov gjennom en folkeavstemning noen måneder i forveien. Grunnloven opprettholdt de spanske og franske medfyrstene, men med noen endringer i deres fullmakter. De skulle ikke lenger har like stor innflytelse på landet. Frem til da hadde landet eksistert i relativt stor isolasjon, og dette var første gang det politiske systemet ble modernisert.

Det ble også opprettet sivile rettigheter, og disse kom til i økende grad i årene som fulgte. Blant de nye sivile rettighetene ble det blant annet bestemt at Andorra skulle ha et rettsvesen og lovfestede fagforeninger og politiske partier. Det parlamentariske råd består i dag av presidenten som overhodet og dette vervet fungerer også som regjeringssjef i landet. Likevel er det fremdeles biskopen av Urgell i Spania og den franske presidenten som er statsoverhodet.

Andorra har vært medlem av FN siden 1993. Landet innførte stemmerett for kvinner først i 1970. Dette gjør dem til et av de siste landene i Europa som fjernet skillet mellom kvinner og menn hva gjelder stemmeretten. Likevel ble Andorra med valget i 2011 det første landet i Europa med overvekt av kvinner i den lovgivende forsamlingen.

I Europa står Andorra i dag som en av de viktigste destinasjonene for taxfree shopping. En stor del av landets økonomi består nettopp av inntekter fra shopping og turisme, hvor turisme selvsagt er den viktigste inntektskilden.

Men det er ikke bare shopping turistene kommer til Andorra for. Flere tusen reiser årlig til landet for å stå på ski og alpin. Landet ligger gunstig til for snørike vintre og har flere utforbakker, blant annet Arinsal og La Massana som er de mest populære.

Regionen har også svært mye å by på for den som er interessert i kultur, historie og vakker natur. Dalområdet Madriu-Perafita-Claror sørøst i landet er oppført på UNESCOs verdensarvliste, og er blant annet tilholdssted for utrydningstruede dyrearter. Området kan kun nås til fots, men er vel verdt et besøk.

Selv om Andorra naturlig nok har sterk kulturell tilknytning til både Spania og Frankrike står landets historiske og kulturelle bånd til regionen Catalonia fremdeles helt sentralt. Dette fremgår blant annet gjennom kulturelle samarbeidsprosjekter, samt at katalanske tradisjoner er å finne igjen på flere kulturelle arenaer, ikke minst folkemusikk og dans. Blant annet holdes det festivaler som både feirer de rike tradisjonene og bidrar til å holde dem ved like.

Påvirkningen fra Catalonia gjelder også det andorranske kjøkkenet. Landet kan vise til et spennende utvalg av mat og drikke, som tradisjonsrike retter laget på lokale råvarer og med lokalt produsert vin til. Kanskje er det kostholdet og den friske fjelluften som har bidratt til at Andorras befolkning har verdens høyeste gjennomsnittlige levealder? Det er i alle fall ingen tvil om at landet har mye å by besøkende på.